Mikrofonplassering i studio: dette bør du øve på denne høsten
Mørketiden gir tid til å øve. Her er Anders Viks råd om mikrofonplassering for programledere, gjester og musikk, slik at lydbildet sitter før sesongens sendinger.
Anders Vik · · 5 min lesetid
Hvorfor høsten er riktig tid for lydøving
Når dagene blir kortere, flytter mye av arbeidet innendørs, og studioet får flere sendinger og flere øvelser. Det er et godt tidspunkt å gå gjennom grunnene i mikrofonteknikk, før tempoet øker og det blir lite rom for å teste.
Jeg er instruktør i lys og scene, og jeg ser ofte at lyden blir den siste tingen folk tenker på. Bildet blir justert i timevis, mens mikrofonen henges opp i siste liten. Resultatet er at seerne tåler et litt dårlig bilde, men skrur av når de ikke hører hva som blir sagt.
Her tar jeg for meg plassering, ikke miksing i detalj. Plassering er det første leddet i kjeden, og en feil her kan ingen fader rette opp senere. Bruk de kommende ukene til å gjøre små øvelser, gjerne med en kollega som sitter modell ved nyhetsbordet.
Avstand og vinkel for programlederen
For en programleder ved et nyhetsbord er avstanden mellom munn og mikrofon det viktigste valget. Står mikrofonen for langt unna, hører du mer rom og mindre stemme. Står den for nær, får du poppelyder og en overdrevet nærhet som slites fort på lytteren.
En håndfull centimeter gir store forskjeller. Start med mikrofonen omtrent en håndsbredde fra munnen, og still den litt på skrå, ikke rett foran. Da treffer pustelyd og harde konsonanter mindre direkte på membranen, og stemmen får samme klang selv om hodet beveger seg litt.
Be programlederen lese et manus med både rolige og livlige passasjer. Hør etter hvordan nivået endrer seg når hun eller han lener seg frem eller snur seg mot en gjest. Det avslører raskt om plasseringen tåler vanlig bevegelse.
- Omtrent en håndsbredde fra munnen som utgangspunkt
- Skrå vinkel dempet pust og harde p- og b-lyder
- Les høyt med varierende styrke før du låser plasseringen
Gjester som ikke er vant til mikrofon
Gjester er ofte nervøse, og de glemmer at de har en mikrofon festet på seg. De bøyer seg, dreier hodet eller dekker til med hånden. Planlegg derfor for at de vil gjøre noe uventet, og velg en plassering som tåler det.
Ved en mikrofon som festes i klærne er feste og kabelføring det som oftest går galt. Klem den fast der klærne ikke gnisser mot den, helst midt på brystet, og la kabelen ha litt slakk. Be gjesten snakke et halvt minutt før sending, og lytt etter raslelyder fra jakke eller smykker.
Forklar kort hva gjesten bør gjøre og ikke gjøre. Ett par setninger holder: snakk normalt, ikke ta på mikrofonen, og se på den du snakker med. Det er bedre å bruke et minutt på dette enn å rette opp lyden midt i en direktesending.
Musikk og band: plassering som skaper lufta
Når musikk kommer inn i bildet, endrer oppgaven seg. Nå handler det om å ta opp flere kilder uten at de renner inn i hverandres mikrofoner. Hver mikrofon bør helst høre bare det den er satt opp for.
Jeg minner kursdeltakerne om at et stort rom ikke er en fiende, men det krever gjennomtenkt plassering. Sett mikrofonene nær kilden, og rett dem bort fra høyttalerne og monitorene. Gjør en liten lydprøve der hvert instrument spiller alene, og vurder hvor mye av de andre du hører i hver kanal.
Hvis noe lekker, flytt mikrofonen eller instrumentet før du griper til filter og effekter. En fysisk løsning er nesten alltid renere enn en elektronisk, og den gjør miksingen enklere for den som sitter ved pulten.
- Mikrofonen nær kilden, rettet bort fra monitorer
- Prøv ett instrument om gangen og lytt etter lekkasje
- Flytt først, bruk filter bare når det ikke hjelper
Støy i rommet og små ting som forstyrrer
Høsten byr på ting vi ikke tenker på om sommeren: varmeapparater som slår seg på, ventilasjon som går hardere og våte jakker som henger i garderoben og svisjer. Alt dette kan snike seg inn i lydbildet uten at du merker det med en gang.
Ta en tur i studioet med hodetelefoner mens alt er i gang, og lytt til rommet uten at noen snakker. Hører du en jevn susing eller et lavt brum, er det noe du bør gjøre noe med, enten ved å slå av en kilde eller flytte mikrofonen bort.
Les også gjennom kablene. Dårlig kontakt gir knitring, og en kabel som ligger over en strømledning kan plukke opp brum. Ordne kablene med litt avstand mellom lyd og strøm, og merk dem så du slipper å lete når noe må byttes raskt.
En enkel øvelsesrekkefølge før sesongen tar fart
Vil du gjøre dette praktisk, kan du dele øvingen i små trinn. Begynn med én person ved bordet og finn riktig avstand og vinkel. Legg så til en gjest og se hva som skjer når to stemmer deler et lydbilde med ulike nivåer.
Deretter tester du bevegelse: reis deg, snu deg, sett deg igjen. Ta opp alt og hør det i ro etterpå, helst med noen andre som kan si hva de legger merke til. En annen ørepar fanger ofte det du selv har blitt blind for.
Skriv ned plasseringene som fungerte, med enkle skisser eller mål. Da har du et utgangspunkt neste gang, og nye deltakere kan komme raskere i gang. Dette er arbeidsmåten vi bruker i øvelsene på kurset: gjøre det, lytte, justere og notere.
- Start med én stemme, legg så til gjest
- Test bevegelse og ta opp alt
- Skriv ned mål og plasseringer til neste gang
God lyd begynner med små, bevisste valg lenge før sendingen starter. Bruk disse ukene til å øve på avstand, vinkel og rolig lytting, så blir sesongen enklere. Plasseringen du finner nå, tar du med deg inn i vinteren, og den gjør det lettere for alle i produksjonen å gjøre jobben sin godt.
Les også
-
Sjekkliste for deg som vurderer modulen om dynamisk kameraarbeid
Før du melder deg på kameramodulen bør du vite hva du øver på, hva du trenger fra før og hvordan samspillet med bildemikseren fungerer. Her er spørsmålene å gå gjennom.
-
Bak kulissene: slik øver vi kamerabevegelser i studio
Henrik Solberg viser hvordan en øvelse i dynamisk kameraarbeid faktisk gjennomføres, fra første markering på gulvet til samspillet med bildemikseren i kontrollrommet.
Ta kontakt
- Per telefon
- +47 482 31 155
- Skriv til oss
- info@renosci.com