Mikrofonene vi bruker i studio, og hvorfor vi velger dem

Utgangspunktet: hva skal mikrofonen gjøre

Når deltakerne kommer inn i lydmodulen, vil mange først vite hvilken mikrofon som er best. Jeg svarer alltid at det avhenger av hva den skal gjøre. En programleder ved nyhetsbordet står stille og snakker jevnt. En gjest i en sofa beveger seg og lener seg fram. En vokalist på scenen skifter mellom hvisking og full styrke i løpet av en sang.

Derfor starter vi med oppgaven, ikke med utstyret. Vi går gjennom hvem som skal høres, hvor langt unna mikrofonen kan stå, og hva som skjer i rommet rundt. Først da plukker vi frem verktøyet. Den rekkefølgen sparer deg for mange dyre feilkjøp senere, og den gjør at du kan vurdere nytt utstyr du aldri har sett før.

Lavalier for programledere og gjester

Den lille mikrofonen som festes på jakkeslaget, er arbeidshesten i nyhetsstudio. Den sitter nær munnen, følger personen og gir en jevn avstand uansett hvordan hodet snur seg. Vi bruker den i nesten alle nyhetsøvelsene fordi den er enkel å rigge og lite synlig i bildet.

Samtidig lærer deltakerne dens svakheter. Klær som gnisser mot mikrofonen gir raslelyd, og smykker og slips kan banke mot den. Vi øver på å feste den cirka en håndsbredd under haken, å skjule kabelen under tøyet og å bruke små biter tape. Hver deltaker rigger en kollega og hører selv forskjellen mellom en nøye og en hastig montering.

Vi øver også på senderen: batterier, frekvenskontroll og hvor i beltet den plasseres.

• Fest mikrofonen sentrert på brystet, ikke langt ut mot skulderen
• Hold kabelen løs nok til at den ikke trekkes når personen beveger seg
• Test alltid med at personen leser høyt fra manus før sending

Bommikrofon og stativ der bildet skal være ryddig

Når gjester sitter rundt et bord eller i en samtale med mye bevegelse, bruker vi gjerne en mikrofon på bomarm eller stativ. Den henger rett utenfor bildekanten og gir et naturlig, litt romslig lydbilde. Den krever mer plass og mer samarbeid med kamera og lys, fordi skygger fra armen fort havner i bildet.

Her blir tverrfaglighet tydelig. Jeg sitter ofte ved siden av Henrik og Anders når vi planlegger oppsettet, slik at bomarmen får en vei inn som verken bryter bildeutsnittet eller kaster skygge på ansiktet. Deltakerne øver på å finne riktig høyde og vinkel, og på å fjerne mikrofonen kjapt når kameravinkelen skifter.

Miksebordet og lydbalansen

Mikrofonene er bare halve jobben. Miksebordet er der lyden formes. Vi lærer deltakerne å sette nivå på hver kanal, dempe kanaler som ikke er i bruk og holde et jevnt hovednivå slik at seerne ikke må skru på volumet hele tiden. Det virker enkelt, men det krever konsentrasjon når flere snakker i munnen på hverandre.

Vi bruker hodetelefoner og sjekker lyden ved ulike avspillingsnivåer. En miks som høres fin ut i kontrollrommet, kan være for svak i en liten høyttaler. Deltakerne øver derfor på å lytte både kritisk og nøkternt, og på å notere seg hva de vil justere til neste prøve.

• Start med lave nivåer og bygg opp, ikke omvendt
• Dempe mikrofoner som ikke brukes i øyeblikket
• Lytt til hele miksen, ikke bare til den som snakker

Musikk og innslag som skal høres sammen med stemmen

I live-show kommer musikk, jingler og forhåndsinnspilte innslag inn i samme miks som stemmene. Det vanligste problemet er at musikken overdøver programlederen eller at nivåene hopper når et innslag starter. Vi løser det ved å teste hvert innslag på forhånd og merke nivået der det skal ligge.

Ved levende musikk rigger vi mikrofoner nær instrumentene og følger med på at de ikke plukker opp hverandre. Deltakerne lærer å skille mellom det som må skarpes opp og det som bare trenger litt mer plass. Her er øret viktigere enn utstyrslisten, og det trenes best gjennom gjentatte øvelser.

Det enkle utstyret som redder sendingen

Til slutt er det de små tingene: reservebatterier, gaffatape, ekstra kabler, popfilter og vindhette. De virker lite spennende, men det er dem som avgjør om sendingen holder når noe uventet skjer. En kabel som løsner midt i et innslag, må kunne byttes på sekunder.

Vi lar derfor deltakerne bygge sin egen lydveske til hver øvelse og sjekke den mot en liste før oppstart. Etter noen uker gjør de det av seg selv. Det er en vane jeg gjerne vil at de tar med seg, uansett hva slags studio de ender opp i.

Gode mikrofoner hjelper, men det som gir godt lydbilde er at du forstår hva hver av dem gjør og hvorfor du velger den. I lydmodulen lærer du å lese situasjonen, rigge med omtanke og lytte kritisk. Resten, fra bomarm til miksebord, er verktøy du lærer å bruke trygt gjennom repetisjon og samarbeid med de andre deltakerne.