Slik gjør vi studioet klart til sending: rigging fra gulv til monitor
Fra kamerastativ og kabelruter til monitorvegg og talkback: en gjennomgang av hvordan modulen om studioutstyr og oppsett øver deltakerne i en fast rekkefølge før sending.
Anders Vik · · 5 min lesetid
Hvorfor rekkefølgen i riggen betyr noe
I modulen Studioutstyr og oppsett starter vi aldri med kameraene. Vi starter med gulvet. Før noe utstyr rulles inn, går deltakerne rundt i studioet og avgjør hvor kameraene skal stå, hvor kablene skal gå og hvor ingen skal gå mens vi sender. Det høres kjedelig ut, men nesten alle feil vi ser i første uke kommer av at noen har begynt i feil ende.
Høsten er en travel tid for oss. Nye hold har kommet i gang, og studioet brukes flere kvelder i uken til øvelser og små produksjonsoppdrag. Da blir en fast rutine for oppsett mer enn en vane: den sparer tid for alle som kommer etter deg, og den gjør at neste hold finner studioet slik det ble forlatt.
Jeg underviser mest i lys og scene, men oppsettet henger så tett sammen med lyset at jeg følger riggingen fra første stund. Et kamera som står to meter feil, betyr ofte at lysene må flyttes etterpå.
- Gå gjennom gulvet før utstyret rulles inn
- Marker kamerastillinger og kabelruter med tape
- Avtal hvem som har ansvar for hva i riggen
Kamerastativ og kabler: det som faktisk tar tid
Mange tror at selve kameraet er det vanskelige. I praksis er det stativet og kabelen som stjeler tid. Deltakerne lærer å stille inn stativhøyde, bremser og motvekt slik at kameraet står stille når du slipper det og beveger seg jevnt når du styrer det. Det øver vi på til hendene gjør det uten at du tenker over det.
Kablene legger vi i en fast rute langs vegg og under kameraets bevegelsesbane, aldri på tvers av der operatøren går. Vi merker hver kabel i begge ender, og vi ruller dem opp på samme måte hver gang. Det er ikke pedanteri. Når en kabel svikter midt i en prøve, skal du kunne finne den på sekunder og ikke på minutter.
Vi lar også deltakerne bytte roller i riggen, slik at den som la kablene i dag, må følge dem opp i morgen.
Monitorer og bildekontroll før sending
Når kameraene står, kommer monitorene. Deltakerne lærer å plassere skjermer slik at regissør, lydtekniker og kameraoperatører ser det de trenger uten å bli blendet av studiolyset. Vi sjekker at bildet på hver skjerm tilsvarer det kameraet faktisk sender, og vi går gjennom hva du gjør når en kilde viser svart skjerm.
Vi bruker også tid på kontroll av utsnitt og horisont. Et nyhetsbord som lener seg fem grader, ser ut som en feil i bildet, ikke som en designvalg. Derfor ber vi alltid en ekstra person om å se på monitoren mens operatøren justerer.
Dette er kunnskap du bruker uansett om du ender i et lite lokalstudio eller et større produksjonsmiljø: et sett med faste kontrollpunkter slår tiden du ellers bruker på å lete etter feil under sending.
- Kontroller at hver monitor viser riktig kilde
- Sjekk horisont og utsnitt sammen med en annen
- Test bildet i kontrollrommet før gjester kommer
Kommunikasjon og talkback i riggen
Utstyr som ikke kan snakke sammen, hjelper ingen. Før hver øvelse tester deltakerne talkback mellom kontrollrom og studiogulv, og de lærer å bruke korte, entydige beskjeder. «Kamera to, litt tettere» er bedre enn en lang forklaring, og alle skal vite hvem som har lov til å si hva i luften.
Vi øver også på å kommunisere når noe går galt. Hvis en mikrofonkabel løsner, skal gulvet vite hvem som melder fra og til hvem. Det er en sak vi tar tidlig, for rolig kommunikasjon er det som skiller en liten feil fra en stopp i sendingen.
Mange av deltakerne er voksne som kommer fra helt andre yrker. De sier ofte at det var talkbacken som gjorde at studioarbeid begynte å føles som lagarbeid, og ikke bare som teknikk.
Rydding og nedrigging er også en del av faget
Etter sending er arbeidet ikke over. Vi øver på å rigge ned i omvendt rekkefølge: monitorer først, så kabler, så kameraer og stativer. Alt går tilbake på samme sted, og kablene rulles og merkes. Det tar kanskje femten minutter, men det er forskjellen på et studio som er klart for neste hold og et som må ryddes først.
Vi lar deltakerne føre en kort sjekkliste over det som ble brukt og eventuelle feil de la merke til. Små notater som «kabel 4 knitrer» sparer neste team for en lang feilsøking. Det er en enkel vane, men den bygger ansvar for felles utstyr.
Jeg har sett at de som tar nedriggingen på alvor, ofte også er de som rigger raskest og tryggest når det gjelder.
- Rigg ned i omvendt rekkefølge av oppsettet
- Rull og merk kabler før de legges bort
- Skriv ned feil du oppdaget under bruk
Hva du kan forvente av modulen
Modulen gir deg en praktisk rutine for å sette opp og ta ned et studio, og du får øve på det flere ganger sammen med andre. Du blir ikke ferdig utlært, men du får en arbeidsmåte du kan bygge videre på, og du vet hva du skal se etter når du kommer inn i et studio du ikke kjenner.
Det trengs ingen forkunnskaper. Vi går gjennom utstyret fra bunnen, og instruktørene er i rommet mens dere rigger. Spør gjerne om detaljer underveis, for det er der læringen skjer.
Som alltid i studioarbeid handler det mest om å gjøre ting i riktig rekkefølge, om og om igjen, til det sitter.
Et godt oppsett er usynlig for dem som ser sendingen, men det merkes straks det mangler. I modulen øver vi på fast rekkefølge, tydelig kommunikasjon og ryddig nedrigging, slik at studioet alltid er klart for neste hold. Tar du med deg de samme rutinene til et annet studio, sparer du tid og unngår de fleste feilene som ellers dukker opp midt i en prøve.
Les også
-
Sjekkliste for deg som vurderer modulen om dynamisk kameraarbeid
Før du melder deg på kameramodulen bør du vite hva du øver på, hva du trenger fra før og hvordan samspillet med bildemikseren fungerer. Her er spørsmålene å gå gjennom.
-
To måter å lyssette nyhetsbordet: tre-punkts eller flatt bredt lys
Vi sammenligner klassisk tre-punkts lyssetting med flatt, bredt lys over nyhetsbordet, og forklarer hvilken løsning som passer best når du øver på ditt første studiooppsett.
Ta kontakt
- Per telefon
- +47 482 31 155
- Skriv til oss
- info@renosci.com