Verktøyene vi stoler på når et studio skal rigges

Hvorfor vi snakker om verktøy før teori

Når nye deltakere kommer inn i studioet vårt, vil de fleste til kameraene med en gang. Jeg ber dem vente et øyeblikk og se på bordet ved siden av: teip, kabelbinder, kabeltestere, vater, hodelykt, en liten måleline og en bunke merkelapper. Det er disse tingene som avgjør om en sending starter i tide.

I modulen Studioutstyr og oppsett bruker vi mer tid på slike hverdagsverktøy enn de fleste venter. Et godt stativ hjelper lite hvis du ikke vet hvordan du får det i vater på et gulv som heller en smule. En monitor er verdiløs hvis kabelen til den er brukket innvendig.

Derfor starter vi hver rigge-øvelse med en gjennomgang av verktøykassa. Alle får holde i utstyret, og vi snakker om hva som slites, hva som går tapt og hva som bør ligge fast på samme sted etter hver økt.

Stativer, hoder og pedestaler

Et kamera står og faller med understellet. Vi bruker både enkle stativer med fluidhode og pedestaler på hjul, og deltakerne lærer forskjellen i praksis. Stativet er raskt å flytte, men gir mindre rom for høydeendringer under sending. Pedestalen er tyngre og kan kjøres rolig, men krever mer plass og god gulvplan.

Vi øver på å stille inn balansen på hodet slik at kameraet blir stående i ro når du slipper håndtaket. Deretter justerer vi motstanden i tilt og panorering til den kjennes jevn. Det høres småtteri ut, men det er ofte her et bilde blir skjelvende.

Hver deltaker får rigge ett kamera helt selv, fra tom plate til klart bilde, mens en annen sjekker med sjekkliste. Fordelen med to par øyne ser du raskt når en skrue står løs.

• Sjekk vater før du setter på kameraet
• Lås alltid hjulbremsene på pedestalen
• Test full panorering uten å treffe kabler

Kabler: det kjedelige som holder sendingen oppe

Mesteparten av feilene i et studio sitter i kablene. Vi legger derfor vekt på ordentlig kabelføring: lange løp langs veggen, kryssing i rett vinkel og en slakk sløyfe ved kameraet slik at panoreringen ikke trekker i kontakten.

Alle kabler i øvelsesstudioet er merket i begge ender med samme nummer. Det gjør feilsøking til en rolig jobb i stedet for en jakt. Deltakerne lærer å teste kabelen før den legges, ikke etter at bildet har forsvunnet.

Vi snakker også om hvordan man ruller opp kabler uten å lage knekk. Over-under-metoden tar ett minutt å lære og sparer deg for knuter i årevis. Nye kabler og gamle kabler blandes ikke i samme rigg uten at noen har sjekket dem.

Monitorer og kontrollbildet

Monitorene i studioet og i kontrollrommet er øynene til resten av teamet. Vi lærer deltakerne å stille inn lysstyrke og kontrast slik at bildet ser likt ut på alle skjermer, og å kjenne igjen når en skjerm lyver om hvit.

Til dette bruker vi en enkel fargebar og et nøytralt grått kort. Det er ikke avansert utstyr, men det gir et felles referansepunkt. Når bildemikseren og kameraoperatøren ser det samme, blir samarbeidet roligere.

Vi plasserer også monitorene med omhu. Gjesteskjermen skal ikke blende kameraet, og programlederens skjerm skal ikke trekke blikket bort fra linsen. Plassering er ofte bedre løsning enn en dyrere skjerm.

• Sjekk at alle monitorer viser samme kilde
• Dekk til refleksjoner fra studiolys
• Merk hvilken skjerm som er program og hvilken som er forhåndsvisning

Rekkefølgen vi rigger i

Metoden er vel så viktig som utstyret. Vi rigger alltid i samme rekkefølge: først gulv og strøm, så stativer, deretter kamera, kabler og til slutt monitorer og kommunikasjon. Når rekkefølgen sitter i ryggmargen, blir det plass til å tenke på bildet.

Som lys- og sceneinstruktør er jeg opptatt av at strøm og lys ikke deler kurs med lyden. Vi fordeler utstyret på ulike grupper og skriver ned hva som henger på hver. Da vet alle hva som skjer hvis en sikring går.

Etter hver øvelse river vi ned i omvendt rekkefølge, og deltakerne leverer utstyret tilbake på merket plass. Nedrigging er også læring: du ser hva som var vanskelig å nå og hva som burde vært gjort annerledes.

Høstens vaner i et kaldt studio

Nå som høsten er kommet, merker vi at studioet er kaldere om morgenen. Kalde kabler blir stive og vil gjerne knekke, så vi ruller dem ut og lar dem ligge en stund før vi strammer noe.

Fuktighet fra yttertøy og våte sko kommer også inn i studioet, og vi har faste soner for jakker og vesker langt fra elektronikken. Det er et lite grep som sparer oss for irriterende feil.

Vi tester gjerne utstyret litt tidligere enn vanlig i denne årstiden, siden kamera og monitorer trenger litt tid på å komme opp i driftstemperatur. Femten rolige minutter før øvelsen er billig forsikring.

• Rull ut kalde kabler før bruk
• La utstyr venne seg til romtemperatur
• Hold yttertøy borte fra riggområdet

Et studio blir klart for sending gjennom små, gjentatte vaner: riktig verktøy for hånden, merkede kabler, en fast rekkefølge og en ærlig sjekk til slutt. Det er dette vi øver på i modulen, helt til hendene gjør jobben mens hodet tenker på bildet. Har du selv rigget før, vil du kjenne igjen mye. Er du ny, er det her du får et solid fundament.