Fem vanlige feil i kameraarbeid under live, og hvordan du unngår dem
Anders Vik går gjennom feilene deltakerne oftest gjør når de lærer dynamisk kameraarbeid: for rask panorering, dårlig bildekomposisjon og svak kontakt med bildemikseren.
Anders Vik · · 6 min lesetid
Å røre kameraet for mye
Den vanligste feilen jeg ser hos nye deltakere, er at kameraet aldri står stille. Man har lært at dynamisk kameraarbeid betyr bevegelse, og så beveger man seg hele tiden. Resultatet er et bilde som svever, og en bildemikser som ikke vet når han kan kutte til deg uten at seeren merker uro.
I studio er bevegelse et virkemiddel, ikke et mål. En rolig halvtotal på programlederen mens han leser innledningen, er ofte det beste bildet du kan gi. Bevegelsen kommer når det skjer noe i rommet: en gjest som reiser seg, et innslag som skal presenteres, en overgang til bordet.
På kurset øver vi først på å stå i ro i tre minutter uten at bildet driver. Det høres kjedelig ut, men det er grunnlaget for alt annet. Du lærer å kjenne fotens trykk på pedestalen og hendene på rattet, og du merker hvor lite som skal til for å holde et bilde stabilt.
- Stå i ro som grunnstilling, og beveg deg med en grunn
- Ta alltid ett pust før du starter en bevegelse
- Låse bremsene når du ikke skal flytte deg
Bevegelser uten start og slutt
En god kamerabevegelse har et tydelig begynnelsespunkt og et tydelig sluttpunkt, og begge skal være bilder du kunne sendt i seg selv. Mange deltakere starter en panorering fra et tilfeldig utsnitt og stopper der den toller ut. Da er det sjelden at noen av endepunktene er brukbare, og bildemikseren får ingen trygge steder å kutte.
Planlegg bevegelsen før du setter i gang: hvor skal jeg ende, og hva skal være i bildet da? Se på sluttposisjonen først, finn den på monitoren, og gå så tilbake til start. Da vet du hvor lang veien er, og du kan fordele farten jevnt.
Hastigheten bør være jevn og litt langsommere enn du først tror. Rask start og brå stopp røper at du ikke visste hvor du skulle. Vi øver på å telle bevegelsen i takt, fire sekunder fra A til B, til den sitter i kroppen og ikke bare i hodet.
- Finn sluttbildet først, og gå så tilbake til start
- Hold jevn fart, og bremse mykt mot slutten
Komposisjon som faller sammen under press
Under øving på tomt gulv er det lett å lage pene bilder. Når live-sendingen starter, glemmer mange det de kan. Hodene klemmes mot toppen av rammen, blikkretningen får ingen luft, og gjesten blir sittende halvt utenfor bildet. Det skjer ikke av uvitenhet, men fordi oppmerksomheten er helt opptatt av å følge med på tid og kommandoer.
Løsningen er å gjøre de enkle reglene til vane, slik at du ikke trenger å tenke på dem. Gi personen litt luft i blikkretningen. Hold overkanten av rammen rett over hodet, ikke midt i pannen. Vær oppmerksom på hva som står bak personen, for en lampe eller en kabel som vokser ut av en skulder, ødelegger et ellers godt bilde.
Vi lar deltakerne bytte på å se hverandres monitorer og si høyt hva de ser. Det er mye lettere å oppdage en feil i en annens bilde enn i sitt eget, og dette trener øyet til å fange feilene tidlig i eget arbeid.
- Luft i blikkretningen, ikke rett i kanten av rammen
- Se etter ting som vokser ut av hodet eller skuldrene
Å glemme bildemikseren
Kameraoperatøren sitter i studio, bildemikseren i kontrollrommet, og mellom dem går kun en stemme i hodetelefonene. Mange deltakere behandler kameraet som en solo-jobb og glemmer at de er ett ledd i en kjede. Resultatet er at bildemikseren ikke vet hvilke bilder som er klare, og kutter til et kamera som fortsatt er på vei et annet sted.
Svar på kommandoene, også de små. Når regissøren sier at du er neste, bekrefter du kort og får bildet på plass. Si fra hvis du mister utsnittet. Det er langt bedre at kontrollrommet vet det enn at de oppdager det på sendingen.
Vi øver dette som en rolig dialog. Bildemikseren sier hva som kommer, kamera bekrefter, og begge kjenner tempoet. Etter noen økter begynner deltakerne å lese hverandre, og de kan forutse når et kutt er på vei bare ved å høre hvordan setningene bygges opp.
- Bekreft kommandoer kort og tydelig
- Meld fra med en gang hvis bildet ikke er klart
Å stole på utstyret uten å sjekke det
Pedestalen som stikker, kabelen som henger fast og ratten som er for stram, er klassikere. Mange deltakere begynner øvelsen uten å teste bevegelsene sine i hele det området de skal bruke. Midt i sendingen oppdager de at kabelen holder dem igjen halvveis i en kjøring, og da er det for sent.
Sett av noen minutter før hver økt til å gå gjennom oppsettet. Trekk kabelen langs hele den planlagte banen, sjekk at bremsene fungerer, og juster friksjonen på ratten så den passer din hånd. Test fokus og zoom på de to ytterpunktene du skal bruke.
Dette er en av de tingene vi gjentar mest, og det er ikke tilfeldig. En operatør som har sjekket sitt eget utstyr, er rolig på en helt annen måte, og roen merkes i bildet. Det handler ikke om å være pedantisk, men om å fjerne de overraskelsene du lett kan unngå.
- Gå gjennom hele kabelbanen før du starter
- Test bremser, friksjon og fokus i ytterpunktene
Slik øver du bort feilene
Feilene over forsvinner ikke ved at du leser om dem. De forsvinner ved gjentakelse, helst i små, korte økter der du kun jobber med én ting av gangen. Velg en uke der du bare fokuserer på ro i bildet, neste uke på start og slutt for bevegelsen, deretter på kommunikasjonen med kontrollrommet.
Be en medelev filme monitorbildet ditt mens du øver, og se det sammen med en gang. Det gir ærlige svar på hva som faktisk gikk ut til seeren. Mange blir overrasket over hvor mye de beveger seg uten å være klar over det.
Vi bruker høsten til å bygge denne rutinen, mens dagene er korte og studioet er det beste stedet å være. Regn med at det tar tid, men også at fremgangen er tydelig: etter noen uker merker du at hendene gjør det riktige uten at hodet må gi beskjed.
- Ett fokusområde per økt
- Se monitorbildet sammen med en medelev rett etter øvelsen
Dynamisk kameraarbeid handler mer om disiplin enn om triks. Stå i ro når det ikke skjer noe, planlegg begge ender av bevegelsen, hold komposisjonen enkel, snakk med kontrollrommet og sjekk utstyret før du går live. Mestrer du disse fem tingene, har du kommet langt, og resten kommer med timer bak kameraet. Det er det vi legger opp til på kurset, uke etter uke.
Les også
-
Bak kulissene: slik går en nyhetssending fra manus til sending
Marte Lindgren følger en nyhetssending fra manus og prøve til sending, og forklarer hvem som sier hva i kontrollrommet og hvorfor signalene må sitte.
-
Gain, nivå og headroom: tre lydord forklart på vanlig norsk
Gain, fader og headroom brukes om hverandre i studio. Her forklarer jeg hva de betyr, hvordan de henger sammen, og hvorfor ordene avgjør om lyden fra programlederen blir ren eller sprukket.
-
Live-show og scenekjøring: slik bygger vi høstens øvelsesuker
Vi har lagt om øvelsene i live-show og scenekjøring i høst: flere kameraer, faste innslag og tydeligere tidsstyring. Her forteller jeg hva som er nytt og hva du kan vente deg.
Ta kontakt
- Per telefon
- +47 482 31 155
- Skriv til oss
- info@renosci.com