Hvor mange kameraer trenger du for å øve på en live-produksjon?
Det vanligste spørsmålet om live-show og scenekjøring: hvor mange kameraer og folk må til før øvelsen minner om en ekte sending? Her er svaret fra studioet.
Anders Vik · · 5 min lesetid
Spørsmålet vi får oftest
Nesten alle som tar kontakt om modulen Live-show og scenekjøring stiller det samme spørsmålet: hvor mange kameraer må vi ha før det blir en ekte live-produksjon, og går det an å begynne med færre? Svaret er kortere enn mange tror, men det trenger litt forklaring.
Jeg heter Anders Vik og underviser i lys og scene. Når jeg møter nye deltakere, ser jeg at de fleste tenker på utstyrslisten først. De vil vite hva som står i studioet, før de vet hva de skal lære. Det er en naturlig tanke, men det er sjelden antall kameraer som avgjør hvor mye du får ut av en øvelse.
Det som avgjør, er om flere ting skjer samtidig og om noen må ta beslutninger mens det skjer. Det er dét som gjør en kjøring til live-arbeid, uansett hvor mange linser som er i bruk.
Tre kameraer er et godt utgangspunkt
For de fleste øvelser på kurset bruker vi tre kameraer: ett totalbilde, ett på programleder og ett som kan bevege seg mot gjest eller innslag. Tre gir nok valg til at den som klipper må tenke, og få nok til at ingen står uten oppgave.
Med to kameraer lærer du grunnrytmen, men du får lite trening i å planlegge hva neste bilde skal være. Med fire eller flere blir det fort kaos for den som aldri har kjørt før, fordi oppmerksomheten går til å holde oversikt og ikke til å forstå sammenhengen.
Vi anbefaler derfor å starte med tre og bygge på etter hvert som rollene sitter. Da blir økningen en naturlig neste utfordring, ikke en barriere som stjeler konsentrasjonen.
- To kameraer: grunnrytme og enkle klipp
- Tre kameraer: nok valg uten overbelastning
- Fire eller flere: når rollene allerede sitter
Folkene betyr mer enn kameraene
En live-produksjon består av mennesker som snakker sammen. Regissør, bildemikser, kameraoperatører, lydansvarlig og en som holder tiden: det er rollene som gjør at en sending henger sammen. Selv med bare to kameraer kan du øve på hele kjeden hvis hver oppgave har en eier.
Mange nybegynnere undervurderer kommunikasjonen. Korte, tydelige beskjeder i kontrollrommet, som klar kamera to eller ta innslaget om ti sekunder, må trenes like mye som selve utstyret. Vi lar deltakerne bytte roller gjennom kurset, slik at alle har sittet på begge sider av samtalen.
Det gir en forståelse du ikke får ved å bare betjene ett kamera. Du merker hvordan en uklar beskjed oppleves for den som mottar den, og du blir mer presis når du selv gir den.
Innslag og tidsstyring gjør øvelsen ekte
Et show med bare direkte prat er lettere enn det ser ut. Det blir først krevende når innslag skal kjøres inn, når klokken styrer og når noe avviker fra manus. Derfor bygger vi øvelsene rundt et løp med faste tider: åpning, intervju, innslag, musikk og avslutning.
Du lærer å telle ned, å skjønne hvor mye slingringsmonn programmet har, og å korte ned eller strekke ut uten at det merkes. Dette er ferdigheter som kommer av gjentakelse, ikke av teori.
Vi øver også på det uventede: en gjest som snakker for lenge, et innslag som ikke starter. Det er trygt å gjøre feilene i studioet. De som har rotet det til i en øvelse, husker det neste gang det gjelder.
Lys og scene i en live-kjøring
Som instruktør i lys ser jeg ofte at lysbildet blir glemt når fokuset ligger på kameraene. Men i en live-produksjon må lyset fungere for alle kameraene samtidig, uten tid til justering underveis. Det betyr at du bestemmer deg på forhånd for hvor folk skal stå og hvor de skal gå.
Vi setter en grunnoppsetning for nyhetsbord og en åpen scene, og øver på å bytte mellom dem uten å stoppe sendingen. Det krever planlegging, og det gir deltakerne en følelse av hvor mye arbeid som ligger bak det som ser enkelt ut på skjermen.
Her henger lys, kamera og lyd tett sammen. Et dårlig plassert lys gir skygger som kameraet ikke kan rette opp, og en mikrofon i feil vinkel havner i bildet.
Hva du bør ha med deg inn i modulen
Du trenger ingen forkunnskaper for å begynne, men det hjelper å ha vært innom de andre modulene, særlig Studioutstyr og oppsett og Arbeidsflyt for nyhetssending. Da kjenner du kablene, signalene og rollene før du skal sette alt sammen under tidspress.
Møt opp med nysgjerrighet og vilje til å gjøre feil. Det er den viktigste forberedelsen. Resten lærer du ved å sitte i stolen, ta på utstyret og høre hvordan en beskjed lyder når den faktisk skal følges.
Realistisk sett kommer du ut av modulen med en trygghet på hvordan en kjøring fungerer og hvilken rolle du trives best i. Det er et solid grunnlag for å jobbe videre, men ikke en garanti for en bestemt jobb.
- Kjennskap til grunnutstyret er en fordel
- Vilje til å bytte roller
- Ro nok til å gjøre feil og prøve igjen
Svaret på spørsmålet er altså at tre kameraer og en tydelig rollefordeling gir en god live-øvelse. Det er samspillet, tiden og beskjedene som gjør kjøringen ekte, ikke antall linser. Kom som du er, ta en rolle, og la studioet lære deg resten gjennom repetisjon og små justeringer fra gang til gang.
Les også
-
Mikrofonplassering i studio: dette bør du øve på denne høsten
Mørketiden gir tid til å øve. Her er Anders Viks råd om mikrofonplassering for programledere, gjester og musikk, slik at lydbildet sitter før sesongens sendinger.
-
Håndholdt eller på pedestal: to måter å lære kamerabevegelse på
Marte Lindgren sammenligner øvelser med håndholdt kamera og kamera på pedestal i studio, og forklarer hvorfor hun anbefaler pedestalen først for nye deltakere på kurset.
-
Fem vanlige feil i kameraarbeid under live, og hvordan du unngår dem
Anders Vik går gjennom feilene deltakerne oftest gjør når de lærer dynamisk kameraarbeid: for rask panorering, dårlig bildekomposisjon og svak kontakt med bildemikseren.
Ta kontakt
- Per telefon
- +47 482 31 155
- Skriv til oss
- info@renosci.com